PÅ TALLERKENEN OG I KOPPEN

Av og til er vi så utrolig dårlige til å oppdatere bloggen og av og til er vi veldig flinke. Denne gangen tenkte jeg at jeg skulle skrive en liten oppdatering til dere som «følger» sykdommen min. Jeg vet det er mange som ønsker hyppigere oppdateringer om det, men det er ikke alltid like lett å sette seg ned å skrive om det.

Sist jeg skrev en oppdatering var 15. april, da nevnte jeg at jeg ikke hadde vært til kontroll av blodsukkeret siden januar. Det tok meg en og en halv måned før jeg turte å be om å få en kontroll time. Så 28. mai tok jeg turen til legen og sjekket langtidsblodsukker (HbA1c) og korttidsblodsukker. Etter all bekymringen og all dvelingen var det ekstremt deilig å få resultatene. Langtidsblodsukker på 6,9 og korttidsblodsukker på 8,6. Ekstremt bra resultater med andre ord. Minner på at normalt blodsukker ligger mellom 3-6. Å se at langtidsblodsukkeret er så lavt ga en hvis form for lettelse og jeg ser at jeg er på vei til å nå målene mine. Det hjelper å spise 4-5 ganger dagen med mindre porsjoner og ikke noe lavkarbo. Mindre karbo= ja nullkarbo/ketose= nei.

Gleden varte ikke altfor lenge da jeg hadde et uhell på tirsdag som var. Måtte en tur på legevakten der blodsukkeret ble målt til 16,7…Jeg har en følelse av hvorfor det ble så høyt…Det har vært mye stress den siste uken, jeg har spist veldig usunt, kan innrømme med en gang at jeg har syndet med å spise sjokolade, synes ikke det var overdrevent, men tre dager på rad er ikke akkurat bra…

Da jeg lå på sykehuset for 18 mnd siden husker jeg den ene sykepleieren nevnte at jeg ikke kom til å merke forskjellen på hvor sliten kroppen min egentlig var før blodsukkeret var lavt og ble høyt igjen. Sånn som den siste situasjonen nå. Jeg forstod plutselig hva hun mente da jeg fikk resultatene på blodprøvene. Jeg husker at kroppen var sliten, stressa, jeg hadde vondt i hodet, hadde hovne hender og føtter. Jeg kjenner det lettest i hendene når blodsukkeret er unormalt høyt. Da hovner de opp og det kjennes ut som om hendene bare vil sprekke.

Selv om jeg har ET uhell en gang i blant så er det lenge siden sist. Sist uhell var i November. Jeg tenker at jeg må terpe inn og bli enda litt flinkere enn jeg har vært. Jeg har hatt stor glede av å lage god og «normal» mat, jeg kjenner det gjør noe med meg og humøret mitt. Det er ikke fult like vanskelig å spise mat lenger. Det har vært rart å gå fra å ikke ha noe matrestriksjoner til å bli super kresen. Ikke super kresen fordi jeg vil fordi jeg må. Godt at jeg kan senke skuldrene litt. Neste blodprøve er 25. juli. Jeg vil skrive en liten oppdatering etter det også 🙂

Jeg håper alle våre lesere har en fin sommer!